Vedtaket i 1948:
10. desember 1948 vedtok og kunngjorde FNs tredje
generalforsamling Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Erklæringen ble
vedtatt med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot. 8 land avsto fra å stemme.
Artikkel 1 A
lle mennesker er født frie og like i verdighet og
rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot
hverandre i brorskapets ånd.
Artikkel 2
Enhver har
krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten
forskjell av noen art, slik som rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk
eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel
eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den
politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land
eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under
tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset suverenitet.
Artikkel 3
Enhver har
rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
Artikkel 4
Ingen må
holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er
forbudt.
Artikkel 5
Ingen må
utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff.
Artikkel 6
Enhver har rett til overalt å
bli anerkjent som rettssubjekt.
Artikkel 7
Alle er like
for loven og har uten diskriminering krav på samme beskyttelse av loven. Alle
har krav på samme beskyttelse mot enhver diskriminering i strid med denne
erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.
Artikkel 8
Enhver har
rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som
krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.
Artikkel 9
Ingen må
utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.
Artikkel 10
Enhver har
krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet
av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal
fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal
avgjøres.
Artikkel 11
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling
har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig
domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for
hans forsvar, at han er skyldig etter loven.
2. Ingen må dømmes for en handling eller unnlatelse
som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid
da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den
som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.
Artikkel 12
Ingen må
utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og
korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens
beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Artikkel 13
1. Enhver har
rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats
grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst
land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.
Artikkel 14
1. Enhver har rett til i andre
land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse
som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider
mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel 15
1. Enhver har
rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap
eller nektes retten til å forandre det. ?
Artikkel 16
1. Voksne
menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen
begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like
rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets
oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt
samtykke av de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i
samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.
Artikkel 17
1. Enhver har
rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.
Artikkel 18
Enhver har
rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet
til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med
andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro
gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
Artikkel 19
Enhver har
rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde
meninger uten innblanding, og til å søke, motta og meddele opplysninger og
idéer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
Artikkel 20
1. Enhver har rett til fritt å
delta i fredelige møter og organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en
organisasjon.
Artikkel 21
1. Enhver har
rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte
representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig
tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig
myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg
med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdige frie
stemmemåter.
Artikkel 22
Enhver har som medlem av
samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter som er uunnværlige for hans verdighet og den frie
utvikling av hans personlighet, blir satt ut i livet gjennom nasjonale tiltak
og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og
ressurser.
Artikkel 23
1. Enhver har
rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold
og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik
betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og
god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse,
og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i
fagforeninger for å beskytte sine interesser.
Artikkel 24
Enhver har
rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og
periodiske ferier med lønn.
Artikkel 25
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og
hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg
og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet,
sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på
eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og
hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller
utenfor ekteskap.
Artikkel 26
1. Enhver har rett til
utdanning. Skolegangen skal være fri, i det minste på de elementære og
grunnleggende trinn. Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha
adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere
utdanning på grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Utdanningen skal ta sikte på å utvikle den
menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de
grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap
mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente
Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags
skolegang deres barn skal få.
Artikkel 27
1. Enhver har
rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å
få del i den vitenskapelige framgang og dens goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de moralske og
materielle interesser som følger av ethvert vitenskapelig, litterært eller
kunstnerisk verk som han har skapt.
Artikkel 28
Enhver har
krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de
rettigheter og friheter som er framsatt i denne erklæring.
Artikkel 29
1. Enhver har
plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans
personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter
skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov
utelukkende med det formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt
for andres rettigheter og friheter, og for å møte de krav som moralen, den
offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette
stiller.
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe
tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel 30
Intet i denne erklæring
skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i
noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av
de rettigheter og friheter som er framsatt i Erklæringen.